Og
så kom idrettsarrangementene i gang.
I en mai-utgave av
"Akershus" i 1888 finner vi en rosende omtale av "Skytterlaget"s deltagelse i folketoget 17. mai, og
akkurat denne deltagelsen i prosesjonen på grunnlovsdagen skulle bli
tradisjon i Lillestrøm i mange, mange år framover for de
forskjellige idrettslag og klubber.
Senere
på sommeren, 23. juni, står det å lese i samme avis: "Kredsfest. Totalforeningen i Akershus Kreds
afholder Fest på Lillestrøm Skytterlags
Bane."
Og midt i juli understrekes det at
Lillestrøm Skytterlag var inne i en svært aktiv periode da
"Akershus" kan fortelle: "Akershus Amt og Christiania Bys
Skytterlagsforening afholder Kredsskyttermøde
ved Lillestrømmen Lørdag og
Søndag 21de og 22de Juli."
Ca. 100 skyttere fra flere skytterlag deltok.
Samholdet og stemningen var god, og i utkanten av skytebaneområdet
underholdt et seksmanns orkester. Etter at skytingen var over lørdag
kveld masjerte deltagerne under sine respektive
skytterlags faner med musikken i spissen til Lillestrøm Arbeidersamfunn
der det ble arrangert en stor fest. Det virker som premieringen også var
god da det ble konkurrert om: …"de af Hs. M. Kongens og Centralforeningens
skjænkede Premier." Flere av
Lillestrøm-skytterne var blant de premierte deltagerne.
Endelig - i 1889, skulle det dannes en forening
her i Lillestrøm som hadde planer om et mer allsidig idrettslig program.
Vel, nå virket nok starten beskjeden, men slik kom den nye forening i
gang. "Premieskirend afholdtes
hersteds forrige Søndag Kl. 1. Veiret overmaade smukt og Løbene overvares af en Mængde Skuelystne. Føret var ikke ganske heldig og havde derfor ogsaa mange
Deltagere trukket seg tilbage. Løbene
indeles i 2 Klasser. 1ste Kl. Gutter over 15 Aar.
-2den Kl. Gutter under 15 Aar."
Det ble først brukt bare 1 stav, men
løperne gikk senere over til 2. Disse var uten trinser, men stavene var
sammenleggbare. Svært alminnelig var det å bruke skistavene til
å bremse med når det var nødvendig i utforkjøringer.
Den viktigste delen av skiutstyret, selve skiene var
i de første årene svært ofte hjemmelaget. Men skifabrikasjonen ble etter hvert overtatt av dyktige
snekkere på stedet. Skiene ble bedre, og dette gav igjen skisporten et
puff i riktig retning her i Lillestrøm. I årrekker var
Lillestrøm-skiene meget populære, og de ble benyttet over hele
Romerike. Men selv om skiene var en etterspurt og kjent vare så drev bare
et fåtall av skimakerne fabrikasjon hele
året. De mest kjente skimakerne var Ole Lysnes,
Ole Myrer, Johan Fallet, Thor Blinderen og Ole Olsen
Nesa. Lillestrøm-skienes popularitet skyldtes også den reklame de
fikk av de mange utmerkede skiløpere her på stedet.
Hvert år deltok løpere fra
Lillestrøm i datidens største skistevne,
"Huseby-rennet" og med fin-fine resultater.
Vi har ingen sikre opplysninger om når Lillestrøm-løperne
deltok for første gang, men allerede i 1879 ble det første
"Huseby-rennet" holdt i den etter datiden "enorme" bakken sør-vest for og ved siden av den
nåværende Smestad Brannstasjon.
Telemarkingene tok de første premiene, og mest kjent av dem ble etter
hvert Mikjel og Torjus Hemmestveit.
Tross usikre snøforhold ble "Huseby-rennet" en nesten
årlig foreteelse, helt til det første Holmenkollrennet ble
arrangert i 1892. Fridtjof Nansen hadde lært av telemarkingene, han ville
selv prøve og forstå det han så. Alt i 1881 tok han 7. pr. i
"Huseby-rennet". I 1884 gikk Nansen på ski fra Bergen til
Christiania bare for å delta i "Husebu-rennet-
da hoppet han til 9. pr. Turen Bergen - Christiania hadde han gått
på ski før, men i 1884 gikk han også hjem igjen på ski
- etter rennet.
Etter hvert som ski-idretten
utviklet seg her i distriktet, ble bakkene ved Stav for små. Omkring 1888
ble de fleste hopprenn lagt til Toppbakken. Denne bakken lå ca.